Ernie’s cave

Så lyder mantraet.  Det hellige, ukrenkelige mantra.  Et av de utallige politisk-korrekte feministiske dogmer. 

Like under overflaten hviler en kvasireligiøs forestillingsverden.  Den, hvite, middelaldrende, korpulente, kvinnefiendtlige mann som ikke gjør annet enn å røyke sigar, pule sekretæren, og le av de fattige barna i Afrika.  Beslutningene han, og hans likesinnede, tar i styrevervene over den ganske verden hviler på kortsiktig profitt, miljøfiendtlighet, utbytting av arbeidere, og uredelig atferd overfor businesspartnere.  Kvinnene er egentlig mye bedre til å se ting i perspektiv, drive en mer “fair” behandling av arbeidere og andre.  Siden kvinnene kan passe barn mens de lager mat og vasker gulvet, er denne fleksibiliteten, og kunsten å gjøre masse ting på en gang, noe som automatisk gjør dem til gode styremedlemmer.  Det er bare gutteklubben Grei som ikke lar dem slippe til.

Nå er denne avhandlingen publisert:  http://www.ba.no/nyheter/article2447902.ece

Mer mangfold i styrene har ingen effekt.  Økonomiprofessor Randøy er “overrasket” over dette.

Dette vitner om i hvilken grad den feministiske forestillingsverdenens dogmer har gjennomsyret samfunnet.  Endog en mannlig økonomiprofessor er “overrasket”!

Hvis større mangfold hadde bidratt til større verdiskapning ville rasjonelle eiere ha plassert flere personer med innovertiss og ulik pigmentering, i styrene.  

Uansett gjør medias “krav” om et visst mangfold i styrene at eierne av store bedrifter blir skremt til å adlyde.  Det er ikke lenge til vi får verstinglister over bedrifter som ikke har nok kvinner eller diabetesrammede tobarnsmødre fra Ytre Langtvekkistan.  Det siste man trenger er en lov som påbyr visse fysiske karaktertrekk i styrene.  Det er isåfall en rasistisk lov.  Er du hvit mann kan du risikere ikke å få en styreposisjon fordi loven forhindrer deg.  Etnisk diskrimering.  Hvor i helvete er FNs rasediskrimineringskomite når man trenger dem?

Tittelen er oppriktig ment fra min side.  Dersom du øyeblikkelig får bilder i hodet av en dum, skytegal morder er det tross alt forståelig med tanke på dagens Bush-er-en-jævla-cowboy-retorikk.  Nedenfor følger tvert imot et forsvarsskrift for den heltemodige cowboyen slik den typisk fremstilles i westernfilmer.  Min oppfatning er at særlig vi europeere har noe å lære av cowboyens etikk.  Cowboy har feilaktig blitt et skjellsord av den såkalte “kulturelle elite”.

Cowboyen er rettskaffen.  Et ord er et ord, en avtale en avtale.  En mann som lyver og baksnakker er ikke vel ansett.  Har man lovt å stille opp i en gunfight på side av sin kamerat, trekker man seg ikke siste liten og lar kameraten møte fienden alene.  Dette kan sies å stå i motsetning til bl.a. Frankrikes oppførsel ved et par anledninger.  De ble reddet av amerikanerne under 2. verdenskrig.  Selv om Frankrike burde vært i evig takknemlighetsgjeld til USA, insisterte de på ikke å være et militært medlem av NATO.  De har selvsagt heller ikke senere blitt noe annet enn et passivt medlem av NATO.  Hadde de hatt et snev av selvrespekt hadde de selvsagt ytt USA og de øvrige NATO-land den tross alt lite byrdefulle tjeneste å stille noen muskler til disposisjon.  Cowboyen derimot, ville ytt sin skjerv til felles beste.

Cowboyen bryr seg ikke om formalia når det gjelder å gjøre det riktige.  Cowboyen fintolker ikke FN-resolusjoner for å avgjøre hvorvidt en diktator må dø eller ikke.  Cowboyen buser rett inn i fiendens stue, dreper om nødvendig leiesoldatene hans, men sparer uskyldige der han kan.  Herom utviser han mot og dristighet hvis historiske dyder er i ferd med å undermineres i dagens appeasement-tro verden.  Helst skal man ufarliggjøre en fiende med ord i dagens samfunn.  – fy, fy gutten min! 

Cowboyen behandler damer med respekt.  Igjen vil jeg bruke franskmenn som et eksempel.  Franske statsledere er like store horebukker som John F. Kennedy.  Hvordan kan et land stole på en mann som bedrar sin kone flere ganger i uken?  Cowboyen geleider damer over den møkkete hovedgaten i Main Street hvor de tripper i sine vide kjoler, korsett, kyse og fløyelsparaply.  Hvis en uflidd rustler (kvegtyv) kommer med nedsettende kommentarer vanker det en fortjent punch-in-the face.

Cowboyen virker kanskje frekk og udannet på overflaten, men han er god på bunnen.  Har du først fått en cowboy til venn svikter han deg aldri.  Jeg glemmer aldri serien Lonesome Dove som gikk som en farsott da jeg gikk på barneskolen.  De to cowboyene Gus og McRae har hatt et hardt men begivenhetsrikt liv sammen på prærien, med fyll, kvinnfolk og hardt arbeid.  Gus har lovet McRae at han skal begrave ham på favorittstedet sitt, under en eik der han kysset sin utkårede i ungdomsårene.  McRae er tilfeldigvis på den andre siden av det amerikanske kontinent da han dør.  For Gus er det likevel en æressak å begrave sin kamerat etter hans ønske.  Gus, selv gammel og merket av vær og vind, legger ut på den lange turen, og nær frem etter et år eller to (husker ikke nøyaktig..).

Tenk på dette neste gang du kaller noen en jævla cowboy. 

En mann sa en gang at den som ikke kjenner historien er dømt til å gjøre de samme feil om igjen.  Vel, i dag er det mange som ikke synes å ta samme lærdom av historien. Hva slags oppskrift på fred hadde Neville Chamberlain, Storbritannias statsminister, i sine møter med Adolf Hitler?  – Appeasement.  Det kan vel kanskje oversettes med forsoning.  – ok gutt, det skal gå for denne gang, men ser eg deg banke lillebror en gang til så får du smekk på rompa!

Neville kom hjem med V-tegnet sitt og ble en av de største vitser i det 20.århundre.  Takk og pris at Storbritannia ble etterfulgt av den langt mer realistiske og handlekraftige Sir Winston Churchill. 

Man snakker ikke forsoning med slangen, man dreper slangen.  Akkurat som man ikke snakker forsoning med de ulike generasjoners Adolfer.  Noen ledere og regimer forstår og respekterer kun maktens språk.  En av de har USA og en håndfull våpendragere heldigvis uskadeliggjort; Saddam Hussein.  Bin Laden må vel før eller siden komme ut av hulen sin, skjønt han skal ha cred for at han er god til å hjemme seg.

Den største trussel mot vårt levesett i dag er imidlertid Mahmoud Ahmedinejad, president i Iran. Han har selv uttalt at staten Israel bør utryddes.  Med tanke på at de er i ferd med å utvikle atomvåpen er det på tide å gjøre noe.  Nevn en oppegående person som virkelig tror de trenger det for å løse energikrisen! Iran med nok olje, gass, og vannkraft til å forsyne halve Asia. 

Den dagen slangen sitter på atomknappen er konsekvensene av handling så mye større.  Derfor er det vanskelig å gjøre noe med Nord-Korea.   

Faren med Iran er at de styres av en religiøs psykopat.  Sovjetunionens ledere kan man si mye om, men de hadde iallfall kun ønske om å være guder her på jorden, Ahmedinejad har ønske om å være gud på begge sider av døden.  Desto farligere og mer uberegnelig er han. 

Det er på tide å fyre opp noen MOPs (Massive Ordinance Penetrator). 13 tonn med høyeksplosiver i en bombe.  Disse burde ta ut noen av de underjordiske atomanleggene. 

Historien påbyr oss å gjøre det. 

Det er på tide med en litt “lettere” bloggoppføring.  Dette er min topp ti-liste hva filmer angår:

1. The Shining

2. Godfather part II

3. The Shawshank Redemption

4. Heat

5. Godfather part I

6. A Clockwork Orange

7. Schindlers list

8. Forrest Gump

9. Scarface

10. The Exorcist

Rop ut hvis du er hoderystende uenig.  

Hvis det er en ting som er egnet til å skape politikerforakt idag, er det manglende tiltak mot de stigende strømprisene. (noen mener prisen pr kWh kan stige opp mot 2-3 kr til vinteren).

Mange på venstresiden synes å mene at Markedet er problemet; at det er de grådige, spekulative kraftselskapene som selger unna strømmen til utlandet vel vitende om at kraftunderskudd her til lands lett kan kompenseres med høyere strømpris, som er problemet.

Dette er selvsagt feil, og bunner i enten i en grunnleggende mangel på forståalse for økonomisk teori, eller et irrasjonelt hat mot markedskreftene.

Det ligger i de aller fleste sammenslutningers natur at de skal søke å oppnå mest mulig økonomisk vinning for aksjonærene.  Aksjonærer satset penger i en sammenslutning for å høste størst mulig avkastning av pengene.  Det samme gjør selvsagt kraftselskapene. 

De fleste på venstresiden vil nok sikkert være enig i det, selv om noen kanskje skulle mene at aksjonærene skal være rendyrkede altruister (i motsetning til dem selv som helst vil høste fruktene av andres innsats og kapital).  Mitt poeng i denne sammenheng er at kraftselskapenes søk etter vinning ikke er “skurken” i denne historien.  Tvert imot ville dette vinningsformålet være en god måte å få lavere priser på, dersom andre faktorer hadde vært optimale.  La meg utdype:  

BKK selger kraft i den fellesnordiske kraftpool på det tidspunkt de anser mest optimal for å få størst mulig utbytte.  Slikt skaffer de seg igjen mer kapital til å produsere mer kraft som de kan selge, vel og merke hvis strømprisene ikke er for lave.  Når strømprisene stiger får BKK et incitament til å bygge ut mer kraft fordi det lønner seg.  Når det så er kommet mer kraft inn på markedet vil prisene gå ned og kundene er fornøyde.  Dette er grunnleggende følger av prinsippet om tilbud og etterspørsel.

Det eneste hinderet mot en slik optimal markedsmekanisme er Stortinget.  De har nektet konsesjoner an masse de siste 10-20-årene, begrunnet i miljø- og naturvernhensyn.  For vannkraftutbygging har de kanskje et poeng; det er relativt lite å hente kraftøkonomisk hensett til de estetiske verdier, samt hensynet til turristnæringen som våre vake fossefall representerer. 

Når det gjelder atomkraft har de vel en irrasjonell frykt for noe så “farlig”.  Atomkraft kan vel lett lede en dåres tanke hen på atomvåpen og andre ubegrunnede sammenhenger.  Faktum er at atomkraft er den reneste form for kraft man har.  Den eneste forurensningen den skaper er arbeiderne som kjører til atomkraftanlegget.   Det har ikke vært en eneste alvorlig ulykke i vestlige land de siste 20 årene.  Teknologien blir også stadig bedre og sikrere.  Våre mange fjell er også ypperlige avfallsstasjoner. (inne i fjellene, om noen skulle være i tvil)

Gasskraft forurenser riktignok, men når alternativet er å hente inn kullkraft fra Polen og omegn skal man være temmelig tykkhodet for å være mot slik utbygging. (Alternativt kan man ha et inntektsbringende verv i en blekkulforganisasjon a la Norsk Naturvernforbund hvor man er betalt for å være motstander av ethvert menneskelig inngrep i den hellige natur).

Det ligger dessuten et potensiale, om enn noe begrenset, i våre mange små bekker og fosser.  Søknadsprosedyren til slike anlegg er omfattende og krevende.  Blant annet må det søkes både NVE og plan og bygningsmyndighetene om konsesjon.  Det er lett for mange å gi tapt mot den byråkratiske vegg av sandpåstrøere og selvoppnevnte småkonger.

La markedet slippe til før Norge fryser til!

Har dere noensinne sett tilbake på en verbal konfrontasjon og ergret dere over at dere ikke benyttet dere av en real in-your-face punchline som dere senere kommer på?  Jepp, meg også.

arta

På barneskolen ble vi en uke kommandert til å være med og snekre på en liten gangbro som ble satt opp over en bekk som rant forbi utenfor skolen.  Omtrent halve skoledagen gikk med på dette tvangsarbeidet.  Ikke det, arbeidet var verken tyngre eller kjedeligere enn det jeg var vant med.  Jeg hadde på den tiden en oppfatning av at det var mer behagelig å sitte i et klasserom og regne enkle mattestykker enn å jobbe med hendene, noe som jeg nå tidvis innser er fryktelig galt, iallfall rett før eksamen.  Anyway:  Jeg opponerte mot skolens øvrighet i anledning tvangsarbeidet.  Kronargumentet mitt var at vi var på skolen for å lære, ikke ta jobbene fra snekkerne i bygda (!).  Resultatet ble at jeg måtte sitte igjen en halvtime etter skoletid og skrive en eller annen tåpelig setning på tavlen i beste Simpsons-stil.

Forleden kveld satt jeg og surfet på internett.  Av en eller annen grunn havnet jeg på en side om Magna Carta.  Det store frihetsbrev fra 1215 som inneholdt bestemmelser om innskrenkning av Kongens makt i England.  http://http://en.wikipedia.org/wiki/Magna_Carta#Content_of_Magna_Cartaen.wikipedia.org/wiki/Magna_Carta#Content_of_Magna_Carta

Artikkel 23 slår fast at ingen person eller sted må tvinges til å bygge en bro over en elv.

Tenk å brukt det argumentet overfor rektor!  Noe de fremsynte menn bak brevet fra 1215 anså som en viktig beskyttelse for borgene, er ikke iaktatt av skolens menn i bygde-Norge i det herrens år 1994!

Som kommende jurist innser jeg selvsagt at man kan innskrenke rekkevidden av art. 23 anvendt på vårt tilfelle, herunder påpeke skolens frihet til alternative aktiviteter innenfor en diskresjonær ramme.  (ja, vi er også utenfor Magna Cartas stedlige virkeområde.  Ja, art. 23 er opphevet)  Men; det hadde vært artig læll:) 

Hvor mange ganger har dere opplevd å stå bak en eldre dame i kø på super’n?

Egentlig burde en stille seg i en hvilken som helst annen kø enn en med en gammel dame i.  Når kassaapparatet lyder 299.50 etter at siste vare er scannet, er helvetet i gang. 

Den gamle damen kan ikke betale med en 200-lapp og 100-lapp, selv om disse skulle forefinnes i hennes lille pung.  Neida.  Hun insisterer på å finne PRESIS 49.50 i småmynter. 

De gamle filleryene av noen tentakler jobber i et sakte, men stødig tempo.  Etter 10 min. med frenetisk leting etter den siste 50-øren i alle pungens 534 rom finner hun endelig den siste 50-øren.  299.50.  100-lappen ligger fersk og ubrukt.

Akk og ve.